Når Henny går tur med den nye naboen, Dagny Solbakken, finner de trøst i felles skjebne og betror seg til hverandre.
Henny merket at klumpen i halsen var kommet tilbake. Hun tenkte på det Dagny hadde sagt tidligere og slik hun også tenkte på sin døde datter; som en fugl. Dagny hadde snakket om den flyktige nordiske sommeren og en sommerfugl med florlette, myke vinger.
«Kanskje håpet befinner seg inni det vonde?»
Dagny stirret undrende på henne.
«Tror du det?»
«Jeg tror ikke, jeg vet,» sa Henny.
