Idet en kogge stevner ut Bjorvika for fulle seil, står Sunniva knust tilbake. To menn møtes i et ujevnt basketak oppe i byen. Samtidig får Agnes et urovekkende varsel hun ikke greier å tyde. Sommeren glir ubønnhørlig over i høst, og et forrykende uvær slår kornet til bakken. Midt ute på storhavet kaster stormen seg over et skip ...
Han bøyde seg lenger ut idet en sprut av kald sjøsprøyt slo innover dekket. Noe hadde hektet seg fast i de ru skipsplankene midtveis mellom relingen og vannmassene, et lite stykke tøy? Det var noe annet der også: en tust hår, lyst som Sunnivas lokker. For sitt indre blikk så han Rosa miste dukken sin, det kjæreste hun eide. I et fortvilt forsøk på å redde den, måtte hun ha lent seg utover – for langt. Og så ...
