Bryllupet til Lina og Jens nærmer seg. Elisabeth blir fylt av motstridende følelser, og det går opp for henne at hun fortsatt elsker Jens. Samtidig er hun glad i Kristian. Han er hennes ektemann, og hun har lovet ham evig troskap. Enda vanskeligere blir det når hun forstår at også Jens har sterke følelser for henne. Elisabeth må kjempe en smertfull kamp med seg selv.
En kveld bli hun alene med Jens ...
- Æ har ikkje glømt det vi to hadde i lag, sa Jens.
Blikkene deres møttes
- Æ har dæ like kjær som den gangen vi va gift, fortsatte han.
- Ka med ho Lina? Elisabeths stemme var som en svak hvisken.
- Æ e glad i ho Lina - som en vænn. Ho e snill, men det e dæ hjertet mitt banka før, Elisabeth. Æ kan ikkje gift mæ med ho Lina. Det e ikkje rætt mot ho.
