Etter at hun ble fornedret og skjendet så stygt av formannen, føler Stina at Bjørn fortjener noen som er bedre enn henne. Men det gjør vondt å avvise ham uten å kunne gi ham sannheten. En tur opp til det øde fjelltjernet gir henne ro til å tenke og samle krefter. Helt til hun oppdager at hun ikke er alene …
Med ett dro hun kjensel på den uflidde mannen.
Han uttalte eder som Stina knapt visste fantes. Klemte så hardt at de skitne fingrene grov seg gjennom serken og inn i huden hennes. Ristet henne. ”Hvordan vet du hvem jeg er?” Han ventet ikke på svar. Blikket hans flakket. ”Er du sikker på at du er alene?”
