Amalie er barntung med Mitti, og i et forrykende uvær rir hun til torpet for å lete etter ham. Senere mottar hun et brev fra Victoria, der venninnen trygler om hjelp. Er Victoria virkelig i livsfare, eller fantaserer hun bare? Amalie må ta flere viktige beslutninger, men aller først oppsøker hun Olas grav. Selv om Ola var borte nå, ville Amalie be om hans velsignelse. Hun strøk hånden over steinstøtten.
«Ola, jeg håper du kan tilgi meg for at jeg …» «Gå til ham», sa stemmen. Hun hørte det som en hvisken. Lettelsen skjøt opp i Amalie. Ola ønsket at hun skulle være lykkelig.
