På Å savner Bera noen å betro seg til om alt som skjer i væreiergården. Om nettene våkner hun stadig av ukjente lyder, men ingen vil høre på henne. Det er bare hun som har en livlig fantasi …
Den natten våknet Bera med et rykk. Hun satte seg opp i sengen, stiv av skrekk. Var det noen som hadde banket på døren hennes? Hun holdt pusten og lyttet. Et lite knirk lød fra trappen, og et gisp unnslapp henne.
