Jennys gode venn, prest Lomvi, er snill som dagen er lang, men én person er det vanskelig å vise raushet.
Han dumpet ned på en stol ved kjøkkenbordet og tørket seg i pannen med hanskene.
– Litt fred og ro fra plagsomme fruentimmer, det er alt jeg ønsker meg. Er det for mye å be om? mumlet han.
– Jeg er sikker på at frøken Klampen ikke mener å plage Dem, herr Lomvi.
– Men det gjør hun! Over alt hvor jeg går, dukker hun opp.
Han lente seg frem og hvisket høyt: – Det er som om hun følger etter meg.
