| Forfatter: | Antonio Gramsci |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2020 |
| Antall sider: | 155 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Quaderni del carcere |
| Oversatt av: | Lima, Geir |
| Serie: | Cappelens upopulære skrifter |
| Serienummer: | 78 |
| ISBN/EAN: | 9788202699420 |
| Kategori: | Historie, religion og filosofi og Fagbøker |
| Fag: | Historie, religion og filosofi |
| Nivå: | Akademisk |
Antonio Gramsci (1891-1937) regnes i dag som en av 1900-tallets viktigste politiske tenkere. Han er særlig kjent for tekstene han skrev i perioden 1929 til 1935, da han satt fengslet som opposisjonell til det fascistiske regimet i Italia.
I dette utvalget fra Gramscis Fengselsopptegnelser presenteres noen av hans mest sentrale tekster om politisk teori, med særlig vekt på hans forståelse av begrepene stat, politisk samfunn, sivilsamfunn og hegemoni. I disse tekstene kommenterer Gramsci filosofihistorien, de intellektuelles rolle i samfunnet og Machiavellis statsvitenskapelige teorier.
Geir Lima har valgt ut og oversatt tekstene, og har også skrevet innledningen til denne utgaven. Helge Hiram Jensen har skrevet etterordet.
«Det ufullendte i Gramscis tenkning åpner for produktiv bruk av begrepene og perspektivene hans, langt utover den konteksten de er skrevet i. Det betyr imidlertid også at disse begrepene ikke bare er lette å sammenlikne med, med også lette å redusere til eller å forveksle med beslektede teoritradisjoner. Dermed er det svært prisverdig at noen av Gramscis originaltekster nå har blitt tilgjengelige også på norsk, og i en oversettelse som for det meste framstår som svært stødig.»
Remi Nilsen, Agora 4/2022«Utgivelsen gir oss mulighet til å stifte nytt bekjentskap med en av 1900-tallets viktigste marxistiske tenkere. Og dessuten: utforske Gramscis relevans i dag.»
Jostein Jakobsen, salongen.no 19. juni 2021«Det er noen få teoretikere som ikke ser ut til å gå ut på dato, Gramsci er en av dem. Spesielt sentral blir han i vår tid hvor venstresiden ikke bare er svekket men ser ut til å ha mistet en substansiell selvforståelse som forankret i arbeiderklassens anliggender. Gramsci setter skapet på plass og gir oss, i eksemplarisk form, begreper å jobbe – ofte helt konkret – videre med. Hans definisjon av intellektuelle, for eksempel, burde være obligatorisk lesning for enhver som lever av å tenke og skrive i dag. Det er ikke alle som tenker, som Gramsci, at klassebevissthet er en naturlig del av intellektuelles identitet. Det burde vi kanskje gjøre i større grad?»
Kjetil Røed, Vårt land