Poesibok

"Aidt kan å balansere ord og momenter, hun beholder friskhet og tempo og varierer utrykket suverent fra setning til setning der den pendler mellom opptur og nedtur, og mellom dur og moll. Hun betegner underveis sin egen skrift som «tusen biter i et puslespill», og dette puslespillets finstemte og avanserte musikalitet har Nils-Øivind Haagensen gjendiktet veldig godt, det er knapt så man merker det lille, men markante spranget fra dansk til norsk."

"Det sterkaste ved Naja Marie Aidts Poesibok er kjensla av poesiens farlege vesen. (...) Som forfattaren sjølv formulerer det i Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake: 'Som om poesien ved sitt vesen gjør det mulig å bevege seg fritt i tid, som om den lineære tiden oppheves mens man skriver, så en flik av framtiden blir synlig i et kort mystisk øyeblikk.' Slik manifesterer Naja Marie Aidt med Poesibok eit urovekkande poetisk klarsyn."

"Et av de første diktene i Naja Marie Aidts Poesibok, ‘Vintergleder’, slår luften ut av meg både ved første- og annengangs lesing. (...) Det springende, sprengende formuttrykket speiler diktenes voldsomme sanselighet, en språklig tilstedeværelse som skriver seg mot barndommens erfaringsverden, der det aller meste er av interesse og ingenting for lite, og siden mot et voksenliv som erindrer både barnet og tapet."

"Dikta er haldne i ein direkte og leikande stil. Det som eg tykkjer er forvitneleg, er korleis Aidt maktar å sameine det kollektive og sosiale med dei individuelle opplevingane gjennom dei skarpe bileta og dei enkle og talande observasjonane. Minna vert ikkje utsette for tradering og myteskaping. Her er eit språk som har med seg og er solidarisk med det barnet som opplevde det den vaksne no minnest."