Frostrose Veveri og Systue går så godt at Adeline kan åpne en ny avdeling, og hun sørger for å ha klær til både fattig og rik. Men akkurat det blir ikke like godt mottatt av Tønsbergs finere fruer.
– Jeg skulle bare ønske det ikke var så mye rusk og rask her, sa den ene.
Adeline kikket bekymret rundt seg. Det var da ikke noe rusk og rask å se? De hadde kostet, ryddet og vasket etter alle kunstens regler.
– Det gjør da vel ingenting? svarte den andre kvinnen. – Husk at de trenger klær, de også.
– Ja, men de behøver vel ikke å handle på samme sted som oss? sa den første, og det gikk opp for Adeline at det ikke var lokalene kvinnene snakket om. Det var arbeiderskene.
