På kirkesøndagen besøker Kristin foreldrenes grav. Denne gangen er det et brev i skrinet, og hun blir enda mer bekymret for Marthe og Sigurd. Hun ber Halvor om hjelp, men han trenger betenkningstid.
Tilfeldigvis får Kristin nyss om at det er enda en mektig mann som står bak komplottet mot Hofstad – men hun akter ikke å gi opp kampen.
Lenge satt hun med bøyd hode uten å ense kulden. Da hun igjen rettet nakken, trakk hun pusten dypt, før hun brettet brevet sammen til en fast trekant. Det var det eneste signalet hun kunne gi lillesøsteren om at det var blitt lest. Hun hadde ikke noe svar til henne, og visste heller ikke når hun kunne gi henne et. Bare dette lille tegnet, tre kanter: Marthe, Sigurd, Kristin.
