Nødvendigheten av huskelapper er Rune Tuveruds femte diktsamling. Tuveruds dikt foregår gjerne i en hverdagslig sfære, to stykker bærer et bord opp en trapp, en ektemann svir en kjele på komfyren, en gjeng gutter står i et sykkelskur i regnet. Tuverud makter å løfte en enkel observasjon og gi den en ny dybde, han kan forskyve en tanke slik at en annen innsikt oppstår. Og hele tiden føles diktene naturlige, troverdige. Det enkle, saklige diktet forutsetter en forfatter som skriver med sikker presisjon, noe Tuverud som regel klarer. Og diktene hans er på parti med menn-esket, de kommer oss i møte med en forsonende humor.
(tilstand)
når du lerbetyr det at dubare hater meg littat jeg ikke lenger er en feig hyeneog at du ikke er en rasende løvinnemen at jeg kanskje er en kråkekonge over grålysningen og søppelfyllingeneog at du er en duedronning over fontenene og takrenneneat når vi ser på hverandre og blunkerså betyr det en slags fred
