I denne boken følger vi livet til seks nordkoreanere over en periode på 15 år. Forfatteren tar oss med inn i et land de færreste har besøkt og viser hva det innebærer å leve under det mest undertrykkende og totalitære regimet i verden i dag.
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
«Demick er flink til å få med de små detaljene som får nakkehårene til å reise seg. De spennende historiene gjør det ofte vanskelig å legge boken fra seg.»
Fredrik Strøm , Telemarksavisa«Barbara Demick har levert en avslørende, gripende og høyst levende skildring, hvor de anonyme nordkoreanerne fremstår som vanlige mennesker, og hvor deres grufulle livsbetingelser endelig legges usensurert frem.»
Sten Inge Jørgensen, VG« […] ei bok med lesbarhet som er fullt på høyde med mange litterære verk, men som i tillegg har presise kildehenvisninger, bilder av enkelte kilder og en dokumentarisk verdi som er uovertruffen.»
Espen Leirset, Trønder-Avisa«[…] hun bygger sin historie på beretningene til seks nordkoreanere som lyktes å flykte fra en av de fattigste provinsene i nord. Dette har hun krysset opp egne observasjoner, tallrike andre kilder og fortellingen virker troverdig i all sin gru.»
Johan O. Jensen, Adresseavisen« […] dette er en bok som anbefales på det sterkeste. Fordi den forteller om den håpløse situasjonen vanlige nordkoreanere befinner seg i.»
Amund Trellevik, Universitas«Dette er en bok til å bli skremt av, bli klok av, bli fengslet av - den gir god lesning, ikke minst takket være Kirsti Vogts oversettelse.»
Jon Rognlien, Dagbladet«Mørkets rike er et mirakel av en bok. Den kan ikke anbefales sterkt nok.»
Per Valebrokk, E24« […] en grundig og velskrevet beretning.»
Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen«Mørkets rike er en unik - denne gang er begrepet berettiget, siden det finnes få substansielle innsideberetninger fra samtidens Nord-Korea - fortelling om livsløgn, overlevelse og mot, basert på identifikasjon, tillit og renhårighet mellom skjebnedramaets hovedpersoner og samtidskronikøren. Du tror det ikke før du leser det, og kanskje selv ikke da.»
Stian Bromark, Prosa