Anna får vite at Joakim har solgt Smedbakken. Hun har vanskelig for å tilgi at onkelen har latt sønnen selge barndomshjemmet, som har vært i familien i generasjoner, der alle minnene om moren og besteforeldrene sitter i veggen. Anna føler at onkelen har sveket både henne og alle de før dem som har slitt for å bygge opp gården.
– Jeg begriper ikke at du kunne la Joakim gjøre dette, Mobro, sa Anna og kjente gråten stå i halsen. Rasende trampet hun hardt med føttene mot bakken. – Har du glemt alle generasjoner som har slitt på bruket, som har bygget opp Smedbakken så å si stein for stein? All historien som sitter i disse veggene? Begriper du virkelig ikke hva Smedbakken har betydd for Heine og meg?
