Emmanuel funderer fremdeles på hva han skal gjøre med aktbildet, men tar til slutt en avgjørelse. Nok en gang inviteres han til Lie i selskap.
Rebekka finner Kristine liggende på malerrommet, ved siden av det ødelagte maleriet av Ulf. Hun forstår at fødselen er i gang, og sender bud etter Margot og Kari.
– Jeg greier ikke mer! skrek hun med den hese, mørke stemmen. – Jeg vil ikke!
En ny ri skyllet over henne og fikk pusten til å gå tung. – Jeg vil ikke, gjentok hun da hun igjen fikk litt pust tilbake. Blikket var fylt av angst og smerte. – Jeg hater det! Det er satans barn! Ta det vekk! Ta det vekk nå!
Ordene, men like mye den mørke, underlige stemmen Kristine hadde fått, fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på Rebekka.
