De fleste vestlige filosofer har forsøkt å rasjonalisere lek for å gi den en nyttig rolle i samfunnsutviklingen. For eksempel hevdes det at barns lek er en form for utvikling. Historien om barns lek de siste hundre årene fremstår på denne måten som en historie om temming.
Ved å la stemmer som sjelden er blitt hørt få komme til orde, ønsker forfatteren i denne boken å vise hvordan det går an å forstå lek på andre måter enn dem som er de mest vanlige. Disse stemmene inkluderer lekforskere og filosofer som blant annet Brian Sutton-Smith, Mikhail Bakhtin og Hans-Georg Gadamer. Forfatteren har også fått barn i tale om hvordan de erfarer sin egen lek i institusjoner som barnehage og SFO. Også barna ser ut til å utfordre og løsne grepet om endimensjonale måter å betrakte lek på: For barn ser lek ut til å fremstå som mer flertydig enn vi voksne ofte forestiller oss.
Boken retter seg mot studenter som tar sikte på å arbeide med barn i barnehage, barneskole, skolefritidsordningen (SFO) eller andre fritidsarenaer, samt faglig personale i disse institusjonene og andre som er opptatt av lek.
«Boken «Lekens flertydighet» bør være en etterlengtet bok for alle som er opptatt av lekens genuine plass i barnehagepedagogikken. [...] Vi håper den når ut i enda videre kretser. Dette er den viktigste boken vi har lest på lenge.»Anne Greve og Morten Solheim, Pedagogisk bokorm 4/2010
Maria Øksnes, ph.d., er førsteamanuensis i pedagogikk ved Program for lærerutdanning, NTNU, Trondheim. Hennes forskningsinteresser er først og fremst knyttet til områdene lek, fritid, barndom og ungdom. Øksnes har særlig tatt opp emner som danning, demokrati og motstand, barns lekekultur. Øksnes er medredaktør for Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk.