| Forfatter: | Tor Åge Bringsværd |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2000 |
| Antall sider: | 80 |
| Illustratør: | Holt, Anne G. |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Karsten og Petra-bøkene |
| ISBN/EAN: | 9788202203856 |
| Kategori: | Julebøker |
| Alder: | 2 - 5 |
Bøkene om Karsten og Petra er blant de mest populære barnebøkene for 3-6 år. Om vennskap og lek. Karsten og Petras julebok kan fungere som julekalender med en aktivitet hver dag i adventstiden. Det er små fortellinger og forslag til aktiviterer og leker som passer i juleselskap. Karsten og Petra og kosedyrene er med gjennom hele boka.
De første bøkene om Karsten og Petra kom i 1992. Det er blitt en hel bokserie om de to barnehagebarna. Mange barn kjenner Karsten og Petra, også på grunn av filmene som er laget om dem og kosedyrene deres.
2 i 1-utgave (på tur og lærer å sykle)
Karsten og Petra-bøkene / Tor Åge Bringsværd
Tor Åge Bringsværd (f.1939 i Skien) har fått mange priser både som forfatter og dramatiker, bl.a. Kritikerprisen, Rivertonprisen, Aschehougprisen, Doblougprisen, Riksmålsprisen og Ibsenprisen. Serien om Gobi ble dessuten nominert til Nordisk råds litteraturpris. Han er oversatt til over 20 språk og teaterstykkene hans er oppført i mange land. Han er bosatt i Hølen – den lille, hemmelige landsbyen litt nord for Moss.
Bringsværd skriver for alle aldre, like gjerne for barn som for voksne, og er dessuten en strålende essayist. «Jeg skriver for barn fordi jeg liker å ha et publikum som er våkent og skarpt nok til å forstå og fornemme ting som ikke alltid lar seg forklare», skrev Tor Åge Bringsværd en gang i medlemsbladet for Bokklubbens Barn. Og han fortsatte:
Jeg skriver for barn fordi jeg liker å ha et intelligent publikum som ikke nødvendigvis må ha alt inn med teskjeer, men som er lekent og fantasirikt nok til å henge med i svingene selv om bordet skulle løfte seg og fly ut gjennom vinduet. Barn er kloke nok til å akseptere at det finnes situasjoner der også dyr og blomster kan snakke, og forståelsesfulle nok til å innrømme også fisk og skalldyr et privatliv. Jeg skriver for barn fordi barn ikke ustanselig roper på en bruksanvisning. Det hender også at jeg skriver for et mer voksent publikum. Men det opplever jeg mest som et slit.
For meg er det et spørsmål om å holde meg språklig våken. Og da vet jeg ingen bedre måte enn å holde kontakten med barn. Barn bruker nemlig ofte språket på en slik måte at det er som om vi hører ordene for første gang. Hvis vi tar oss tid til å lytte. Setninger – så duggfriske og uberørte av klisjéer – at det rent støkker i en.
Det er mitt håp at hvis jeg holder kontakten med barna rundt meg, så kan jeg kanskje også holde kontakten med barnet i meg – det barn jeg en gang var, og som ennå finnes der inne, bak dobbelthaker og skjegg. Derfor ikke bare skriver jeg barnebøker. Jeg leser dem også! Helst billedbøker.
