I løpet av én uke får den kanadiske journalisten og forfatteren Gil Courtemanche vite at hans kone forlater ham og at han har fått kreft. Hva er verst - ekteskapets slutt eller hans eget forestående endelikt? Hvilken varslet død er den grusomste? Og hvor skal han finne en grunn til å slåss for livet sitt? Jeg vil ikke dø alene er en selvbiografisk og svært åpenhjertig roman om en mann som står naken og alene i møte med livet og med livets slutt, og som utstøter et hjerteskjærende smerteskrik, en inntrengende bønn om å klare å holde fast ved livet. Boken er også - kanskje først og fremst - en storslagen kjærlighetserklæring, skrevet av en mann som har levd lenge og sett nok til å velge sine ord med omhu. Courtemanche er i Norge mest kjent for romanen En søndag ved bassenget i Kigali.
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
«Den burde få mange lesere, for den er skrevet for alle som har elsket og de enda flere som vet at de skal dø. Sjelden skulle man finne en tekst som nennsommere og dyktigere omformer selvbiografisk stoff til en formfullendt, lyrisk og brutal, roman … Man kan gå inn i den nær sagt hvor som helst og bruke den som visdomskilde til iakttakelser, følelser og refleksjoner om kjærlighet, sorg.»
Jan Asklund, Stavanger Aftenblad«En hjerteskjærende og åpenhjertig kjærlighetserklæring … Sterk, ekte og kraftfull, et rekviem over en tapt kjærlighet og en varslet død.»
Torbjørn Trysnes, Fædrelandsvennen«En vidunderlig – og derfor rystende – kjærlighetserklæring … et nådeløst selvoppgjør (som er) så totalt at det bare kan muliggjøres av tapt kjærlighet … Det er til tider rystende lesning. Forfatteren trenger dypt ned i både dødsprosessens fysiognomi og kjærlighetens mysterium. Sorgen han føler uttrykkes ved ord så velvalgte at bare en dyp innsikt ved dem begge kan ha frembrakt dem.»
Fartein Horgar, Adresseavisen"Knapp og klok (...) en bok som dirrer av liv mens døden vil ha sitt (...) alt er holdt i tømme av en forfatter med full kontroll over språket, og oversatt av Thomas Lundbo med tilsvarende sans for ordenes valører."
Liv Riiser, Vårt Land«Gripende tekster ... en liten bok om stor kjærlighet.»
Ivar Olstad, Gudbrandsdølen Dagningen"Tøff lesning. Denne korte boka er hans svanesang, der han syk av kreft reflekterer over hvordan han har levd sitt liv, og prisen han har måttet betale for det. Dette er rått, selvutleverende og macho, for de gutta som tør."
Eystein Hanssen, Oppland Arbeiderblad