Tenk om man en dag tipper over, mister kontrollen og taper kontakten med alle realiteter? Hva foregår egentlig inne i hodet til et menneske som klikker fullstendig?
I Linde Hagerups nye roman Ikke sant, møter vi Tina idet hun tråkker over denne grensen, og vi blir med videre gjennom hennes hasardiøse prosjekt med å konstruere sin egen virkelighet.
Hovedpersonen Tina ligger naken på gulvet i leiligheten sin i Berlin og lytter. Hun har ikke begrep om tid, og går bare ut av leiligheten når det er høyst nødvendig. Som når hun må kjøpe mat – til seg selv, og til musen Helge som bor under badekaret. Tina har behov for 8 meters klaring rundt seg i alle retninger for å få med seg auraen sin uskadd. Å gå i butikken er derfor et mareritt. Handleturen kan også by på ufrivillig komikk, i alle fall for tilskuerne, og for leseren. Man får litt dårlig samvittighet når man ler av Tina. Hvordan kan man le av en slik tragedie? Kanskje fordi man kjenner igjen trekk i seg selv. Kanskje på grunn av frykten for å ende opp som henne.
Ikke sant er en høyst uvanlig leseopplevelse. Å bli med på innsiden av et forrykt sinn kan nærmest gi følelsen av en psykologisk thriller.
Med intensitet og mørk humor, tegner Linde Hagerup et portrett av en kvinne som lever et liv basert på kritiske misforståelser og umulige håp.
