| Forfatter: | Leïla Slimani |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2020 |
| Antall sider: | 192 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Dans le jardin de l'ogre |
| Oversatt av: | Øye, Agnete |
| ISBN/EAN: | 9788202640002 |
| Kategori: | Romaner |
I udyrets hage er en fascinerende beretning om avhengighet, seksualitet og en kvinnes søken etter å føle seg levende.
I det ytre fører Adèle et liv der det ikke mangler noe. Hun er journalist i en kjent Paris-avis og bor i en strøken leilighet nær Montmartre med kirurgektemannen Richard og deres lille sønn. De drar på spennende reiser og tilbringer helgene ved havet. Men det perfekte livet gjør Adèle alt annet enn lykkelig. Av kjedsomhet strener hun langs grå gater for å treffe stadig nye menn, hun har sex med fremmede og med venner av ektemannen. Hun vet at hun er i ferd med å miste kontrollen, og at hun risikerer å miste familien. Likevel setter hun alt på spill, igjen og igjen.
Leïla Slimanis debut I udyrets hage kom ut i Frankrike i 2014, dvs. to år før Vuggesang, som gjorde henne til et verdensnavn. Som i Vuggesang utforsker Slimani her hjemmet som arena for voldsutøvelse, undertrykkelse og ufrihet. Boken om Adèle er en fascinerende beretning om avhengighet, seksualitet og en kvinnes søken etter å føle seg levende.
«Leila Slimani verken kommenterer eller vurderer. Hun dissekerer. I et direkte, kaldt språk bestående av rå ord, og uten å bli pornografisk, skildrer hun Adèles sexavhengighet.» SR2)
«En moderne Madame Bovary.» Libération
«Ingen skriver mer interessant om vår tids avgrunner enn Leila Slimani.» Die Welt
| I udyrets hage | |||
| Bokmål | Ebok | 2020 | |
| I udyrets hage | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2020 | |
| I udyrets hage | |||
| Bokmål | Heftet | 2021 | |
Fransk-marokkanske Leïla Slimani, f. 1981, regnes som en av sin generasjons mest fremtredende forfattere.
Etter å ha jobbet flere år som journalist romandebuterte hun på prestisjeforlaget Gallimard med I udyrets hage i 2014. To år senere ga hun ut Vuggesang som brakte henne Goncourt-prisen og som gjorde henne til en internasjonal litterær verdensstjerne. Denne boka er solgt i over en million eksemplarer bare i Frankrike, og den er oversatt til mer enn 40 språk. Slimani har også skrevet flere sakprosabøker.
I 2020 kom hun med sin tredje roman, De andres land. I denne boka, som er den første i en bebudet trilogi, har hun latt seg inspirere av sine besteforeldres historie. De andres land har fått svært positive kritikker i Frankrike, og kommer ut på norsk i februar 2021. Oversettelsesrettigheter er solgt til 35 land.
I Aftenpostens anmeldelse av utgivelsen De andres land i februar 2021 (https://www.aftenposten.no/kultur/i/0KoG50/bokanmeldelse-lovende-start-paa-slimanis-marokkanske-familiesaga) innleder anmelder Mari Grydeland med følgende tekst:
"Fransk-marokkanske Leïla Slimani (39) ble en stjerne etter suksessen med thrilleren Vuggesang (2016). Boken vant Gouncourtprisen, ble oversatt til over 40 språk, solgte over én million kopier og er blitt filmatisert.
Slimani var den første fransk-marokkanske kvinnen som vant Gouncourtprisen. Kuriøst nok førte boksuksessen til at Emmanuel Macron ringte og tilbød Slimani jobb som kulturminister.
Hun takket forfjamset nei, men sa ja til å bli offisiell ambassadør for fransk språk og kultur, for organisasjonen La Francophonie. Slimani er utdannet fra Sciences Po og jobbet tidligere som journalist, men er den første som har fått dette vervet, uten politisk erfaring.
Nå forlater Slimanis det moderne bourgeoisiets barnevakt-utfordringer i Paris, som hun skremte leserne med i den elegant komponerte Vuggesang.
De andres land utspiller seg på landsbygda utenfor byen Meknès under kolonitiden, fra etterkrigstiden og frem til frigjøringen av Marokko i 1956. Boken er første bind i en trilogi basert på forfatterens familiehistorie.
Som historiske romaner flest er den mange ting på en gang; en kjærlighetshistorie og en familiehistorie, men også en historie om kolonitiden og frigjøringen av Marokko.
Romanen utforsker ideen om raseblanding, for kan man egentlig snakke om raseblanding når man ikke deler mennesker inn i raser? Kulturkræsj, klassekamp og kvinnekamp er andre temaer som flettes inn, for er ikke alle kvinner i patriarkalske samfunn også kolonisert av mannen?"
