Det er ingen grenser for hva slags ondskap Mikkel Ovreid finner på. I frykt gjør Eilert som han sier, men så oppdager Mikkel Stina.
– Nei, det er ikke mulig, mumlet han. – Du kan ikke være …
Så kastet han fra seg geværet på bakken og tok to lange skritt frem. Stina rygget og stanset først da hun tråkket ut i dammen. Eilert ble stående urørlig, usikker på om han skulle gå mellom herr Mikkel og Stina. Men nabobonden var så annerledes enn han var vant til.
Han var ikke sint som han pleide, bare merkelig. Han stirret og stirret på Stina uten å ense at det var andre i nærheten.
– Annema, hikstet han. – Tilgi meg.
