Det feires St. Hans på Dalsrud, med bål og dans. Jens byr opp Elisabeth, og hun kjenner at hun liker seg i armene hans - men hun vil ikke innrømme det, verken for ham eller for seg selv.
Tiden for Linas avreise til asylet nærmer seg. Alle tenker med gru på hvordan det skal gå, og strever med å holde sannheten skjult, slik legen har bedt dem om.
Maria vet med seg selv at Benjamin ikke er den rette for Indianne, men hun vil ikke si noe til venninnen, for ikke å såre henne. I denne tiden forteller alle på Dalsrud små, hvite løgner ...
Det sitret gjennom Elisabeth da Jens la armen rundt henne. Kroppen hans var så nær at hun kunne kjenne duftene av ham. Da han la kinnet mot håret hennes, var det som om pusten ble tynt ut av henne. -Æ bryr mæ like mye om dæ nu, som før vi ... møsta kverandre, hvisket han.
