Høstløvet faller, og Sunniva pyntes til brud. Så legger den første snøen seg, og med hest og slede reiser sjølfolket til granneøl på Øvre Li. Sunniva er full av forventning, og er lykkelig uvitende om hva gildet vil komme til å bringe. Det hun heller ikke vet, er at Johan og presten har inngått en byttehandel som gjelder Elvestad.
«Johan, du må våkne! Det er noen som skriker.» Sunniva lyttet med åpen munn. «Hør!» Husbonden var ute på gulvet i et byks. «Jeg går og undersøker. Du blir her så lenge.» «Nei, jeg går med deg, Johan.» Utenfor hang månen stor og blekgul på himmelen. Skinnet tegnet digre flater med trolsk lys mellom de nattsvarte skyggene fra hus og trær. Hylet skingret igjen. «Det høres ut som om noen setter livet til,» utbrøt Johan hest, og grep hardt om hånden hennes.
