Jenny kommer til seg selv bundet og kneblet i en vogn. Mot alle odds klarer hun å komme seg løs, men det oppdages bare så altfor raskt.
Hun falt, og bena var numne etter å ha vært bundet så stramt, men hun kom seg på føttene i samme øyeblikk som vognen bråstanset. Jenny snudde seg. Gjennom den åpne lerretsduken så hun rett på Jossies rasende ansikt.
– Di forbaskede tøyte! ropte torghandlersken. – Du slipper ikke unna!
