Det er tidlig på åttitallet. De kule kidsa leser Derrida og lytter til Talking Heads, mens Madeleine skriver om Jane Austen og George Eliot og deres strev for å få heltinnen gift. Samtidig må hun velge, karismatiske Leonard, eller Mitchell som er besatt av tanken på at Madeleine er skjebnebestemt til å bli hans.
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Collegeroman med noko attåt
"Språket er eit kapittel for seg. Det flyt lett og greitt, og det er neppe tilfeldig at det grunnleggande kan minne litt om til dømes søstrene Brontè og George Elliot. Synsvinkelen flytter seg frå den eine til den andre, forfattaren fortel ofte retrospektivt - og ikkje så sjeldan blir ei hending skildra først frå Madeleines synsstad, seinare frå ein annan person. Tidskoloritten greier forfattaren å formidle på ein framifrå måte."
Bjarne Tveiten, FædrelandsvennenFlott lesing ved sommerens slutt
"Også Formål ekteskap har en intellektuell letthet over seg og blir svært leseverdig. A good read, som det heter på engelsk."
Vidar Kvalshaug, Aftenposten"The Marriage Plot er i det hele tatt en bok jeg vendte tilbake til sa snart jeg hadde anledning,og som jeg leste med glede."
Kåre Bulie, Dagens Næringsliv"Formål ekteskap er givende lesning helt til siste side og en slutt som i høy grad er så vel Jane Austen som Jeffrey Eugenides verdig"
Leif Ekle, NRK P2Kjærlighet på universitetet
"Det er en på mange måter attraktiv roman. Tidvis morsom, godt skrevet og fint utporsjonert - tydelig preget av at Eugenides kun gir ut en bok i tiåret, og har tatt seg tid til å finpusse språk og fortelling. Miljøet er troverdig, spekkfull av sjarmerende boknerding i form av mer og mindre uttalte hint og nikk mot annen litteratur."
Gerd Elin Stava Sandve , DagsavisenGir og gjær
"Her er intelligente resonnement, stor menneskekunnskap og flotte observasjonar, og omsetjinga er slik at ein skulle tru boka var dikta på norsk (...) Replikkane i boka er også truverdige, og personane interesserer lesaren, som var dei levande og like i nærleiken (...) forfattaren lukkast med ein litterær lappeteknikk der tekstmassen vert eit saumlaust overlappland, når forteljinga bryt med kronologien og syner sentrale hendingar om att frå ymse vinklar (...) tidskoloritten er ein fulltreffar, utan endelause oppramsingar av populærmusikk og filmtitlar (nokre er det, men ikkje plagsamt mange), og at omsetjinga er slik at ein skulle tru boka var dikta på norsk."
Odd W. Surén, Dag og Tid