CV for Madeleine v. Essen, Blåsen 5, 1369 Stabekk:
Født i Stockholm 1946. Flyttet til Norge i 1972 og til Stabekk i 1982. Da ble min interesse for gamle hager vekket. Der fikk vi overta min manns oldemors hage anlagt ca. 1915-20, hvor layout og mange planter er fra den tiden. I Sverige vokste jeg delvis opp på mine morforeldres gård Ulfåsa, hvor det til stadighet hadde vært hageinteresserte eiere helt siden Hellige Birgittas bodde der på 1300-tallet. De hadde satt spor etter seg som enda kan sees i park og hage. F.eks. en karpedamm fra 1500-tallet, en 3,7 km lang allé fra 1600-tallet, engelsk park fra tidlig på 1800-tallet, nyformal parterre fra 1930-årene etc.
Jeg har ingen formell utdannelse innen hagebruk eller landskapsarkitektur, men har lært det jeg kan gjennom selvstudier og egne erfaringer i hagen. Dannet i 1988 en studiering om hagehistorie i Bærum hagelag, som fremdeles møtes regelbundet. Gjennom den har jeg fått mange impulser og kunnskaper.
Arbeider med restaurering av gamle hager og planlegging av nye. Skriver bøker og artikler i forskjellige tidsskrifter om hager. Forsker på forskjellige områder som vedrører hagehistorie. For tiden er jeg engasjert i Genressurs-utvalgets prosjekt med å registrere og ta vare på gamle prydplanter i Norge, og utgivelsen av Fortidsminneforeningens hefte ”Gode råd om gamle hager”. Er engasjert med hagehistorisk dokumentasjon og som konsulent i forbindelse med restaureringen av gamle parker og hager på Bogstad, ved Frogner hovedgård, Universitetshaven i Oslo, prestegårdshagene i Porsgrunn og Spydeberg.
Publikasjoner:
- Boken "Hager til lyst og nytte. Hagekunsten gjennom tusen år", 1997
- Artikkel i boken "Fra løkke til fasjonabelt strøk", 1998, om Th. Heftyes hage
på Frognæs (1800-tallshage i Oslo)
- Medforfatter i boken "Gjennom hageporten til hundre års hageglede", 2000,
Landbruksforlaget. Artikler om Dronning Mauds og Petter Olsens hager.
- Bok om Arboretet på Risholmen i Oslo-fjorden, 2002.
- Medarbeider i heftet ”Ta vare på gamle hager”, 1993, Hageselskapet og NLH.
- - ” - ” Ta vare på gamle prydplanter”, 1999, Hageselskapet og NLH.
- Artikkel om hager i Larvik for Fortidsminneforeningen i Vestfold, 1999.
- Redigerte og skrev artikler i ”Fortidsvern” nr. 1:1999, spesialnummer om
Historiske hager.
- Artikler i ”Byminner” (Oslo bymuseums publikasjon) om:
- Kongsgårdens hage på Bygdø, 1994
- Hagen ved Frogner hovedgård i Oslo, 1996
- Lystgårdshagene som selskapslokaler, 1997.
- Diverse artikler i ”Norsk hagetidend”, ”Hagen for alle”, ”Familien”, m.fl. tidsskrifter
(Rosebladet, Lustgården, Årringen).
- Historikk/Restaureringsforslag for hagen ved Tveten gård, 1999
- ” ” ” Gjøvik " 2000
- ” ” ” Gran prestegård, 2000
- ” ” ” Kruses gate 5 A, 2001
- ” ” Spydeberg prestegård, 2002
- ” ” ” Porsgrunn prestegård, 2002
- ” ” ” Universitetet i Oslo 2003
LUSTGÅRDEN: Om førfattaren.
M. v. Essen är trädgårdsamatör med specielt intresse för trädgårdarnas historia. Det väcktes till liv då hon flyttade in i en trädgård från början av 1900-talet, som hade anlagts av hennes manns mormorsmor. Uppväxten på Ulfåsa i Östergötland, där trädgård och park har präglats av trädgårdsintresserade ägare helt sedan den Heliga Birgittas dagar, har säkert också bidragit till denna inriktning. Resultatet har blivit en bok om norsk och europeisk trädgårdshistoria, diverse artiklar om temaet i böcker och tidsskrifter samt flera uppdrag i förbindelse med restaurering av gamla trädgårdar i Norge. (Se CV)
Forskningspresentation: Har ingen formell utbildning varken som konsthistoriker, landskapsarkitekt e. dyl. Men som amatør har jag forskat på trædgårdshistoria sett från norsk synvinkel och gett ut boken ”Hager til lyst og nytte. Hagekunsten gjennom tusen år”. Som ett resultat av det har jag fått olika uppdrag i førbindelse med restaurering av gamla trædgårdar etc. Se nedanstående lista øver publikationer. Just nu forskar jag på historien til prestgårdstrædgården i Spydeberg, dær Norges fræmste upplysnings-prest verkade på 1700-talet. Han korresponderade bl.a. med Linné. Skriver också bok om Arboretet på Risholmen som var en av Norges Landbrukshøgskoles førsøksstationer 1952-81.
Presentation: I have no formal education in the field, but as an amateur I have studied the history of the Art of Gardening from a Norwegian point of view. As a result I have published the book ”Gardens for pleasure and utility. One thousand years of garden history” (how European gardens influenced gardens in Norway and how they developed here from medieval times to approx. 1900). As a result I have been involved in various projects in the country concerning the restoration of old gardens, i.e. vicarage gardens and parks at mansions. At the moment I am writing a book about an arboretum on an island in the Oslo fjord and a historical report on an 18th c. vicarage garden. I have published various articles on the subject in historical and gardening magazines.
OMTALE av MADELEINE v. ESSEN I FORBINDELSE MED ROSEFOREDRAG
Interessen for gamle hager og planter ble vekket, da vi fikk overta min manns oldemors hus og hage i 1987. Hageanlegget var i hovedsak slik som det ble anlagt av henne fra og med 1915, da hun og sønnen med familie flyttet inn i det gamle hovedhuset, som var flyttet fra gården Vaagaard ved Hønefoss til Stabekk. Da vi overtok hagen vokste det fremdeles en god del stauder og noen roser fra oldemors dager. Spesielt var det den gamle buskrosen ’Maiden’s Blush’ ved hushjørnet, som åpnet mine øyne for at roser kunne være noe helt annet enn de pistrete masseplantingene av moderne roser, som jeg forbant med denne blomsten tidligere.
På sykkelturer i nabolaget med våre to gutter oppdaget jeg siden et vell av gamle buskroser – ofte gjemt i busker og kratt, slik at eierne selv ikke var klar over at de hadde roser i hagen. Men noen kunne fortelle om hvordan rosene hadde fulgt med beste- og oldeforeldre fra bygd til by eller vandret fra prestegård til bondegård.
Dette ga støtet til å finne ut mer om rosenes historie, slik at mitt foredrag nå handler om hvordan roser har vært brukt fra middelalderen til våre dager. Underveis har jeg oppdaget hvor mangfoldige roser er – fra de minste potterosene til de mest omfangsrike slyngrosene – og hvor anvendelige de er i alle mulig sammenhenger. Lysbildekåseriet vil derfor forhåpentlig inspirere til å se de mange forskjellige måtene man kan bruke roser på, slik at de ikke bare forblir rabattplanter i våre hager.