Adeline er alene med herr Stovner om kvelden, og så skjer det et uhell.
Adeline ble stående og stirre på herr Stovner. Det virket som om tiden sto stille.
Kjære Gud i Himmelen, ba hun febrilsk. Ikke la ham være død!
Ingenting skjedde. Herr Stovner var like livløs.
Hva hadde hun gjort? Hun hadde ikke ment å drepe ham!
