September 1956. Da hun oppdager at Sverre ikke er åpen om planer som angår dem begge, blir Ragnhild både sint og skuffet. Samtidig må hun erkjenne at hun ikke deler alt med ham heller. I tillegg har hun fullt opp med guttene på skolehjemmet.
Alvoret hadde senket seg over guttene. Klokken tikket høyt i den nervøse tausheten som hersket på venteværelset.
Med ett gled døren opp, og en skikkelse i hvitt kom til syne.
«Jeg tør ikke se!» skrek Kristian og lukket øynene. «Jeg dør av skrekk!»
«Og hvem var nestemann?» lød det på klingende bergensk.
Ragnhild måpte om kapp med guttene over synet som åpenbarte seg i døråpningen
