I 2006 ga daværende kulturredaktør i Jyllandsposten Flemming Rose 12 karikaturtegnere utfordringen å tegne profeten Muhammed, – et knippe tegninger som utløste en internasjonal krise og en verdensomspennende debatt om ytringsfrihetens grenser. Ti år senere – og etter at debatten fikk fornyet aktualitet med angrepene på Charlie Hebdo og synagogen i København – gjør forfatteren opp status for det frie ord i dagens Europa.
Hvor går ytringsfrihetens grenser i de flerkulturelle demokratier? Hvordan skal et fritt samfunn reagere på terror? Kan islam kombineres med en liberal samfunnsorden? Brister den multikulturelle drømmen i Europa? Er situasjonen blitt bedre eller verre?
Med innsikt, kunnskap og mer erfaring fra feltet enn noen andre i Skandinavia, går Rose de vanskeligste spørsmålene i møte.
For meg handler debatten om frihetens fundament; om forholdet mellom toleranse og frihet, mellom frihet og likhet, ord og handling, individ og fellesskap, makten og de maktesløse, mindretall og flertall. Mellom friheten som en rettighet og friheten som et instrument som kan underlegges andre hensyn. Det følgende er mitt beskjedne bidrag til en avklaring. En hymne til friheten.
Forfatteren har skrevet et fyldig etterord spesielt for den norske utgaven: «Norge, Sverige og Danmark – de små forskjellenes narsissisme?»
