Englebyen (Innbundet)

Historier fra Beslan

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202347888
Kategori: Samfunn og debatt
Omtale: Englebyen

En hel verden fulgte dramaet som utspilte seg i Beslan i Nord-Kaukasus i september 2004. 186 barn og 147 voksne mistet livet i en av historiens mest brutale terroraksjoner. Hva skjedde egentlig i løpet av de tre døgnene og hvem var terroristene?

En søvnig småby var forandret for alltid. Hvordan er det mulig å leve videre etter en slik katastrofe? I Englebyen møter vi de overlevende og etterlatte på nært hold, og gjennom dem blir vi kjent med et helt, lite samfunn. Samtidig er boken en jakt på sannheten. For hvilket ansvar har de russiske spesialstyrkene for det tragiske utfallet, og hvorfor har kritikere av myndighetenes fremgangsmåte blitt forsøkt kneblet?

Dette er beretningen om en småby og dens levende og døde innbyggere.

Nominert til Brageprisen 2011.

Til toppen

Andre utgaver

Englebyen
Bokmål Ebok 2011
Englebyen
Bokmål Heftet 2012

Flere bøker av Erika Fatland:

Anmeldelser av Englebyen
Erika Fatlands sterke, velskrevne dokumentar fra skrekkdøgnene på en barneskole i Beslan i 2004, er skremmende aktuell etter terroren i Oslo. (...) Om du vil forstå en flik av hvordan det kan oppleves å møte absolutt ondskap, skal du lese denne.
 
Berit Kobro, VG
"Eri­ka Fat­land t­ar e­t­ usalgbart­ t­e­ma, gjør de­t­ vanske­li­g for se­g – og lykke­s st­ort­. (...) Fatland har allerede im­ponert, m­en m­ot slutten gyver hun forsyne m­eg løs også på k­jernespørsm­ålet: Hva sk­jedde egentlig i Beslan? Hvem­ var ansvarlig? Jeg blir først forferdet. Sk­al hun rive ned det hun har bygd opp m­ed et dilettantisk­ sveip over m­ateriale hun um­ulig k­an ha forutsetninger for trenge inn i? Jeg har ik­k­e sak­k­unnsk­ap til virk­elig å vurdere hennes saum­faring av of­fi­sielle gransk­ningsrapporter og alternative k­ilder, m­en resonnem­entene og avveiningene virk­er fullt ut plausible, k­onk­lusjonen også. Eng­le­by­e­n er en sterk­ k­andidat til årets Bragepris for sak­prosa."Frank Rossavik, Morgenbladet
(…) en sterk, velskrevet og viktig bok om terrorens langsiktige pris og skadevirkning, både for enkeltmennesker og samfunn. I dagens Norge er dette dessverre blitt ei bok vi bør lese.Andreas Wiese, Dagbladet
Uhyggelig nok er boka svært aktuell i Norge nå. Alle bør lese den. Her får vi vite mye – som kanskje gjør at vi klarer å forstå mer
 
Arnstein Olaisen, Haugesunds Avis
GENNEM MEGET velskrevne, indfølende fortællinger fra beboerne i Beslan blandet med historien om Nordkaukasus viser Fatland, at mennesker knap er i stand til at overleve så voldsomt et anslag som dette. Mange af de overlevende ender med at gå under, blive umenneskelige, onde eller blot levende døde. Og tiden læger ikke alle sår.Mette Højberg, Politiken
Erika Fatland skriver glimrende, hun har suveren kontroll over språket både når hun beveger seg tett innpå de sørgende, når hun blir mer antropologisk i sin beskrivelse av ærebegrep og kulturelle særdrag, og når hun blir undersøkende journalist.Sven Egil Omdal , Stavanger aftenblad
Et av vår tids blodigste terrordramaer: Beslan i Kaukasus, minst 333 mennesker drept, hvorav 186 barn. Hva lå bak? Hva ble virkningene etterpå? Temaet terror vil spille en særskilt rolle denne bokhøsten. Om det kom noe brått på norske forleggere, så gir det forhøyet aktualitet til Erika Fatlands bok fra Beslan. Gisselaksjonen på skolen i Nord-Ossetia på nordsiden av Kaukasus-fjellene sensommeren 2004 endte i en nedslakting som var meningsløs også for terroristene selv, de fleste av dem ingusjetere og tsjetsjenere, som ikke oppnådde annet enn død. «Englebyen», bokens tittel, er navnet på gravplassen for ofrene. Den 28 år gamle forfatterinnen har rukket over mer enn de fleste jevnaldrende, har lært seg minst syv språk, har studert, reist og arbeidet i mange land, utgitt bøker, skrevet artikler i aviser og tidsskrifter, tatt mastergrad i sosialantropologi, og blitt ekspert på noen av Russlands mest hjemsøkte områder, der hun har gjort sine undersøkelser og hatt samtaler med et høyt antall berørte personer. Blodbadet i Beslan ble utgangspunkt både for hennes masterarbeid og for denne reportasjeboken. Det hadde endt i et ubeskrivelig kaos etter at sikkerhetsstyrker gikk til stormangrep mot terroristene. Denne beretningen er flettet sammen med minnene fra vitner som gjenkaller hendelsene. Gradvis rettes søkelyset mot det som har skjedd senere. Erika Fatland har gjort et overbevisende arbeid. Hun har kommet menneskene innpå livet, særlig kvinnene. Ingen reporter kunne gjort det bedre. Lukket samfunn. Samtidig oppleves det som en helsvart bok, nær blottet for lyspunkter. Det er en rapport om hvordan terror ikke skal håndteres, hverken mens det skjer eller i etterkant. Her er offisiell feilinformasjon og privat mistenkeliggjøring, mistro til alle med makt og myndighet, korrupsjon, nytt og gammelt hat mellom naboer og folkegrupper, penger som roten til mye vondt, og en undersøkelseskommisjon som synes å skjule sannheten, ifølge hva som blir påvist her. Fortsatt er det motstridende forklaringer på hva som egentlig skjedde og på hvem terroristene egentlig var. Beretningen viser hva som vokser frem av rykter, bakvaskelse og sammensvergelsesteorier når samfunnet mangler tilstrekkelig åpenhet. Desto verre blir det når konfliktene på forhånd går så dypt. Hva som dukker opp i tillegg, og som gjør særskilt vondt, er mistenkeliggjørelsen av dem som overlevde, en tung byrde på topp av sorgen og den skyldfølelse noen overlevende sliter med. Er det nedfelt i menneskenaturen at de levende stilles opp mot de døde etter slike hendelser, eller skyldes det forgiftede sosiale forhold i dette særskilte området? I Hamsuns spor. Fatland viser til Knut Hamsuns reiseskildring fra Kaukasustraktene et århundre tidligere, I Æventyrland, som hun krysser sporene av. Der Hamsun lot seg fascinere og fortrylle, opplever Fatland en verden som i mellomtiden er revet halvt i stykker, som dårlig mestret overgangen fra ættesamfunn via kommunisme til dagens livsvilkår. Sosialantropologen Fatland har, med noen sære unntak, greid å skifte ut det samfunnsvitenskapelige målføret med et reportasjespråk som er nøkternt og nær innpå. En ting savnet jeg: Nordmenn flest vet ingenting om disse strøk, og oppfatter konfliktene der som en ugjennomtrengelig labyrint av vold. Teksten ville derfor vunnet på noen flere linjer fakta og bakgrunn, noe dypere om dette folkets særpreg og om hva som har vært dets skjebne gjennom tidene. Da ville fortellingen bli satt inn i en sammenheng som samfunnsvitere stundom tar lett på.Ulf Andenæs, Aftenposten

Til toppen

Om forfatter

Erika Fatland (f. 1983 i Haugesund) er forfatter og sosialantropolog fra Ølen i Vindafjord kommune. Hun har sin utdannelse fra Lyon, Helsinki, Københavns Universitet og Universitetet i Oslo, der hun tok sin mastergrad i sosialantropologi i 2008. Masteroppgaven, med tittelen ”Skole nr. 1. Tre år etter tragedien”, er basert på et lengre opphold i Beslan i Nord-Kaukasus høsten 2007, der Erika Fatland intervjuet overlevende, etterlatte, pårørende, lærere og myndighetsrepresentanter omkring ettervirkningene av terroraksjonen mot Skole nr. 1, 1.-3. september 2004. Hvordan var det mulig å leve videre etter en slik katastrofe? Feltarbeidet ble komplettert med et ytterligere opphold i Beslan senvinteren 2010, der hun i tillegg intervjuet menneskerettighetsaktivister og etterforskere, slik at det brennbare og unike stoffet kunne omarbeides til en reportasjebok.

2008–2010 var Erika Fatland stipendiat og vit.ass. ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Erika Fatland debuterte 2009 med barneboken Foreldrekrigen, en burlesk roman om 10-åringen Amanda, som opplever at foreldrene ikke bare skal skilles, men at de også innleder full krigføring; sender hverandre stinkbomber, deler møblementet med motorsag osv. Boken, illustrert av Per Dybvig, fikk meget gode anmeldelser og ble valgt ut av Den norske Bokhandlerforenings Leselystaksjon 2010 som en av de fem titlene som skulle deles ut til alle Norges 6.- og 7.-klassinger det året.

Fatland har bodd og reist i mange land verden over. Hun taler en rekke språk, bl.a. engelsk, fransk, russisk, tysk, italiensk og spansk. For tiden studerer hun arabisk ved Universitet i Oslo. Hun arbeider også som frilansjournalist for flere norske publikasjoner, som Dag og Tid, A-magasinet, Syn og Segn m.fl.. Hennes journalistiske virksomhet spenner vidt, fra reportasjer om utbryterrepublikken Transdnjestr til rapporter fra filmfestivalen i Berlin; fra utenrikspolitiske analyser til kunstnerintervjuer og underfundige petiter.

I 2015 var Erika Fatland én av ti forfattere som ble utvalgt i Morgenbladets kåring av de beste forfatterne under 35 år.

Erika Fatland er for tiden bosatt i Oslo.