Det er kveld, og ute raser høststormen. Laurent er på reise, og Karoline og Ludvig er alene hjemme. Med ett roper Ludvig og sier at han tror det er noen utenfor. Karoline går til vinduet og får øye på en kvinneskikkelse som får det til å gå kaldt nedover ryggen hennes.
Karoline grøsset og kikket ut i mørket. Hvor var kvinnen nå? Karoline hadde saumfart hagen, med busker og kratt, og hele gårdsplassen også.
Det var da det gikk opp for henne.
Inngangsdøren til godset sto på vid gap. Etter dammen med regnvann innenfor dørstokken å bedømme, hadde den stått slik lenge.
