"Morton lente seg tilbake i stolen, tente en sigar og blåste tykke røkskyer opp mot taket. - Hva ser De nå? mumlet han. - Forunderlig, mumlet italieneren. Det er som om det danser en bølge av glinsende reflekser foran mine øyne, en underlig klarhet. - Ser De røken fra min sigar? spurte Morton spent. - Nei, svarte Cerani forbauset. Alt flyter sammen til en egen gjennomsiktig, rødlig... - Ja, avbrøt den høye mann ham og strøk seg gjennom håret. Det er verdens siste vidunder. Den røde tåke..."
