"ALMA-prisvinner Kitty Crowther leker med det filosofiske begrepet panteisme. Det er blitt en alvorlig titt-titt-lek, med humoristisk snert. [...] Boka er enkel både i tekst og bilder, men som all god kunst er den uten grenser, uten definert målgruppe, og den kan leses på flere plan [...] Crowther tar barn på alvor. Det innebærer at hun behandler dem som hele individer med et helt følelsesregister der det også inngår sorg, sinne og ensomhet. [...] nettopp kjærligheten til naturen gjennomsyrer Den lille mannen og Gud. Fargeholdningen er lys og det er luft rundt figurene. Både den lille mannen og Gud strekes opp med enkle konturer, mens detaljer i vegetasjon og skog fylles ut i mørke tette partier. Det er ikke korrekt tegnet, blomstene ser ikke slik ut virkeligheten, hvis man skal bruke en vitenskapelig målestokk. Crowthers illustrasjoner er mer som tegnede forestillinger om hvordan planter og skapninger ser ut. [...] Crowthers illustrasjoner er enkle, men de er samtidig fulle av detaljer. De er rytmiske og nærmest suggererende i bølgende sjikt innover i bildet. [...] I tekst, i dette tilfelle lydhørt oversatt av Henning Hagerup, som i bilder, beveger Crowther seg mellom eventyr og realisme. Tegninger streket opp med penn/blyant og fylt ut med fargeblyant, går utover og forbi tekstens hverdagslige og ordknappe realisme. Eventyrlige og naturlyriske tegninger av landskap og natur understreker tekstens letthet og samtidig dens underliggende alvor. Det eventyrlige og det hverdagslige. Det lette og det tette – i tekst og i bilder. Barna leter seg fram i naturdetaljer og en Barbapappa-gud som skifter utseende, mens den voksne leseren leter etter sannhetsgehalten i Gud og styrken i den lille mannen. Sammen gleder både barn og voksne over eventyret. Dette er bøker til både glede og grublen. Ja takk til flere oversettelser av Kitty Crowter!"
Anne Schäffer, Barnebokkritikk.no