"For første gang i sitt liv stod Jonas Fjeld aldeles lamslått og rådvill. Han befant seg i en stivnet og død verden. Tilsynelatende var så godt som alt utslukket omkring ham. Og dog lå der øyne og lurte overalt. Nu stod han der alene på lavaplatået som engang Raymond St. Clair. Hans trofaste venn og ledsager var så å si forsvunnet like bak hans rygg..."
