De som ikke finnes

"Med denne boka avslutter Simon Stranger en trilogi som burde vært pensum på enhver ungdomsskole. […] Jeg vil ikke nøle med å kalle den en av samtidens viktigste ungdomsbokserier. Den burde vært obligatorisk på enhver ungdomsskole. Ja – for enhver av oss. […] felles for dem alle er at Stranger skriver for å vekke leserne. Vise oss urettferdigheten. Stranger er i beste forstand en politisk forfatter. […] Avslutningen er til dels rystende. Det skal være 10 000 papirløse flyktninger i Norge. Samuel er en av dem. Hans historie burde gjøre noe med oss."

"Det er forskjell på bøker, og noen få er viktigere enn andre, mye viktigere. Denne boken av Simon Stranger tar et nesten brutalt tak i meg, river meg ut av den profesjonelle anmelderrollen og fører meg inn i en ufattelig brutal og hjerteskjærende virkelighet. […] Stranger bruker ikke store ord, et innfløkt plott eller poetiske bilder. Han tar tredjepersonperspektivet, og med et virkelighetsnært journalistisk språk forteller han sin historie. De realitetene han forteller om er sterke nok, og karakterene er troverdige uten at han går veldig tett på dem. Valget av stil er effektivt. Med detaljer og innsikt. […] Denne boken er en utfordring til de som egentlig er lei av å se seg i speilet og fundere på om selfien er bra nok til et nytt skoleår. Og den er en utfordring til de som er lei av å kjenne på å være sliten av sin egen medfølelse. Men mest er den en utfordring til alle som lar seg bevege, og som tenker: dette er umenneskelig, dette er urettferdig, hva kan jeg gjøre? Stranger viser de uutholdelige moralske situasjonene vi står i når alle forsøk på å holde dem på avstand er borte. Det er en brennende intensitet i spørsmålene han maner frem. […] Med alt han skriver og ikke skriver, gjør Strangers bok seg gjeldende, slik bare få bøker evner."

"Måten Stranger belyser den sannheten vi helst vil unngå kommer som et slag i ansiktet [...] Møtet mellom Samuel og Emilie etter tre år er også utrolig godt fremstilt. [...] Stranger leverer en roman av de sjeldne, og kanskje den viktigste ungdomsboken skrevet i vår tid. De som ikke finnes bør ha en synlig plass i alle norske bokhyller."

"Vi må til ungdomslitteraturen for å finne en norsk bok som behandler en av de aller største utfordringene for Europa akkurat nå – strømmen av flyktninger fra Afrika og den umenneskelige behandlingen av dem. […] Stranger er en forfatter som ikke legger fingrene imellom når han skriver. Han har et uttalt politisk prosjekt og det er å rette søkelyset mot verdens urettferdighet. […] Jeg skal ikke røpe hvordan det går, men kan vel si så mye som at dette er svart realisme på sitt mest hjerteskjærende. Stranger er ingen mann for lettvinte løsninger og happy endings, for å si det sånn. […] «De som ikke finnes» er en ubehagelig bok, både fordi den setter fingeren på en urett vi ikke gjør noe med, og fordi den viser hva henholdsvis nød og frykt kan gjøre med oss som mennesker. Det mest ubehagelige er likevel vissheten om at dette ikke er en oppdiktet historie. Fiksjon eller ei, det finnes tusenvis av Samueler på vei til Europa, titalls tusen papirløse, som lever et ikke-liv, et liv der artiklene i menneskerettighetserklæringen brytes igjen og igjen, én etter en."

"De som ikke finnes er eksplisitt politisk på ein måte ein knapt har sett i norsk ungdomslitteratur – eller for så vidt i norsk litteratur – på fleire tiår. Trilogien avsluttar på skrekkeleg vis på Trandum, og går rett inn i samtida. Det er nok å lese leiaren i Morgenbladet 10. april for å sjå at fiksjonen til Stranger ikkje er mindre verkeleg enn røyndomen. Styrken til romanen ligg i denne skrekkelege realismen, men romanen viser samstundes medvit om at den er fiksjon. Stranger gjer romanen sin til «En gravplass for alle de som ikke finnes»; ein minnestad for den vondskapen som framleis finn stad både nær og fjern oss."

"Til å være en ungdomsbok er dette stoffet uhyre sterkt."