Patrick Lundbergs dikt og prosastykker er personlige, nesten dagboksaktige i sin tilnærming til begivenhetene, og de er skrevet i en ekspansiv, inkluderende og muntlig form. Man aner henvisningene til pop- og rocketekster, noe som kan forklares av at forfatteren er låtskriver og gitarist i Bergens-bandet Ai Phoenix.
Formen er generøs og tillater ham å gjøre store sveip – innom steder som Høyanger (der han kommer fra), eller Bergen, der han nå bor, eller Sykehuset, hvor han har tilbrakt mye tid, mens andre dikt fokuserer på Lenin eller er små absurde eventyr.
armene mine henger på trass langt ned mot bakken, i sivet
akkurat over sivet er det stort og omringende
håper at det aldri renner blod fra dem
