En gammel mann skal dø. Når han er borte, vil Michael være fritt vilt. Og kvinnen som bærer hans barn, vil føre jegerne til ham. Ved guttehjemmet Iron House får to foreldreløse brødre lære at livet er noe man må slåss for. Skjøre, lille Julian overlever bare fordi storebror Michael er fryktløs nok til å beskytte ham og ofre seg når et brutalt drap ryster institusjonen. På rømmen i New York tas Michael inn i varmen av en beryktet mafiaboss, og blir etter hvert så fryktet på gaten at han sjelden trenger å ty til våpen for å sette seg i respekt. Men etter to tiår i brutalitetens og voldens tjeneste, må Michael nok en gang flykte for å beskytte sine nærmeste. Denne gangen bringer flukten ham tilbake til fortiden - til den brutale arven fra Iron House.
John Hart har solgt nærmere 200 000 bøker i Norge og er den eneste forfatteren som har vunnet den høythengende Edgar-prisen for beste roman to ganger på rad (Det siste barnet og Ved elven). Hans bøker er oversatt til 30 språk og solgt til over 70 land. Hart gjør spenning til stor litteratur med sin poetiske penn og overbevisende skildringer av dypet i mørke menneskesinn og avsidesliggende samfunn i sørstatene. John Hart bor i North Carolina og i Virginia hvor han skriver på fulltid.
”Jeg ble født i Durham i North Carolina i 1965. Faren min var en ung kirurg og moren min en fransklærer som sa opp jobben for å ta seg av barna. Jeg studerte fransk litteratur ved Davidson College, og har siden tatt eksamen i jus og regnskapsføring. Jeg har jobbet i bank, som aksjemekler og som advokat. Jeg har også brukt mye tid på å pusse båter i Carolina, stelle helikoptre i Alaska og skjenke fatøl på en pub i London. Jeg tror jeg likte den siste jobben best. Min eneste virkelige drøm har vært å skrive godt. Før drev jeg mye med seiling, fløy helikopter og spilte golf, men den slags tidsfordriv er det blitt mindre av. Barna mine er små, og skrivingen tar mye tid. Nå har jeg egentlig bare tre store hjertesaker: familien, skrivingen og vern om North Carolinas villmark. Jeg håper etter hvert å få tid til flere, men akkurat nå får det holde.”
John Hart