Jakten etter ild (Innbundet)

Ulvegutten Tal - bok 2

Serie: Min første leseløve 

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 64
Illustratør: Lie, Haakon
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Min første leseløve
ISBN/EAN: 9788202459550
Kategori: Lese selv
Alder: 6 - 9
Omtale: Jakten etter ild

Gamle Sju sovnet på nattevakt, og nå har Ulvestammens ild sluknet. Uten ild må de spise kjøttet og fisken rå. Det er ikke så godt, synes Tal.

Alle håper at lynet snart skal slå ned og lage brann et sted. Endelig mørkner himmelen, og det begynner å tordne. Lynet slår ned i skogen, og Tal løper av gårde for å finne Nea og Shita.

Men de er ikke de eneste som har oppdaget røyken.
«Ha dere vekk,» brøler villsvinhøvdingen og vifter med sverdet. «Det er vår ild. Ingen andre får røre den!»

Men Tal og Nea og Shita gir ikke opp. Selv farlige krigere blir redde når sabeltigeren Shita dukker opp!

Jakten etter ild er den andre boka i den spennende lettlestserien om Tal og Nea og Sabeltigeren Shita fra Tor Åge Bringsværd og Haakon Lie.

Til toppen

Om forfatter

Tor Åge Bringsværd (f.1939 i Skien) har fått mange priser både som forfatter og dramatiker, bl.a. Kritikerprisen, Rivertonprisen, Aschehougprisen, Doblougprisen, Riksmålsprisen og Ibsenprisen. Serien om Gobi ble dessuten nominert til Nordisk råds litteraturpris. Han er oversatt til over 20 språk og teaterstykkene hans er oppført i mange land. Han er bosatt i Hølen – den lille, hemmelige landsbyen litt nord for Moss.

Bringsværd skriver for alle aldre, like gjerne for barn som for voksne, og er dessuten en strålende essayist. «Jeg skriver for barn fordi jeg liker å ha et publikum som er våkent og skarpt nok til å forstå og fornemme ting som ikke alltid lar seg forklare», skrev Tor Åge Bringsværd en gang i medlemsbladet for Bokklubbens Barn. Og han fortsatte:

Jeg skriver for barn fordi jeg liker å ha et intelligent publikum som ikke nødvendigvis må ha alt inn med teskjeer, men som er lekent og fantasirikt nok til å henge med i svingene selv om bordet skulle løfte seg og fly ut gjennom vinduet. Barn er kloke nok til å akseptere at det finnes situasjoner der også dyr og blomster kan snakke, og forståelsesfulle nok til å innrømme også fisk og skalldyr et privatliv. Jeg skriver for barn fordi barn ikke ustanselig roper på en bruksanvisning. Det hender også at jeg skriver for et mer voksent publikum. Men det opplever jeg mest som et slit.

For meg er det et spørsmål om å holde meg språklig våken. Og da vet jeg ingen bedre måte enn å holde kontakten med barn.
Barn bruker nemlig ofte språket på en slik måte at det er som om vi hører ordene for første gang. Hvis vi tar oss tid til å lytte. Setninger – så duggfriske og uberørte av klisjéer – at det rent støkker i en.

Det er mitt håp at hvis jeg holder kontakten med barna rundt meg, så kan jeg kanskje også holde kontakten med barnet i meg – det barn jeg en gang var, og som ennå finnes der inne, bak dobbelthaker og skjegg. Derfor ikke bare skriver jeg barnebøker. Jeg leser dem også! Helst billedbøker.