Det første barnet på månen

"Jeg har aldri før lest en norsk barnebok med så mye rom for tolkning. Alle jeg har vist boken til leser den korte teksten på hver sin måte. Noen leser om en overambisiøs mor, eller om frykten for å bli forlatt, mens andre ser et politisk system som ofrer enkeltmennesket for en sak. Den kan også leses som en utypisk grøsser, i og med en uavklart slutt. Jeg leser den mest som overgangsrite og pubertetsfortelling: om ubehaget ved å forlate mor, og prisen for å gå inn i de voksnes rekker. Flere har spurt om boken egner seg for barn. Mitt svar er ubetinget ja: lesende barn har etter min erfaring evne til å håndtere triste fortellinger og bearbeide tvetydighet."

"Bjørn Arild Ersland er en mester til å fortelle en historie med få ord. Denne boka er så ordknapp at det er nesten ikke til å tro. Men nettopp ved hjelp av disse få, uhyre velvalgte ordene skaper han rom for opplevelse. I tett samspill med Lars M. Aurtandes bilder kommer vi inn i Peters sinn og får del i en flik av den eksistensielle frykten som kan jage gjennom knoklene på de store barna våre. Når jeg sier det slik, høres det altfor skummelt ut for barn, men sannheten er at virkeligheten er verre. Og at denne boka kanskje er skumlere for voksne enn den er for barn, nettopp fordi den er så åpen at den gir rom for tolkning, og da tolker enhver leser med utgangspunkt i sitt eget forråd av opplevelser på måter som de selv har herredømme over."

"Slutten er marerittaktig i all sin gru: Det virker definitivt ikke som dette ender spesielt bra. Likevel, og nettopp derfor, er dette en svært god bok, både for barn og voksne. Den åpner for gode samtaler om drømmer, ambisjoner, ensomhet og kommunikasjon, og voksne lesere kan gjøre seg refleksjoner om løsrivelse og identitet. Men jeg ville ikke gitt boka til et barn som allerede sliter med mareritt og frykter monster under senga."

"Dersom det å lese Det første barnet på månen er en fryd, så er den i alle fall iblandet en god porsjon skrekk. Duoen Ersland/Aurtande har laget flere eksperimentelle bildebøker sammen tidligere, og også i år er resultatet helt originalt. [...] En fascinerende, komisk og gruelig bok, best egnet for de mer hardføre."

"For det er virkelig vond lesning dette her, og illustrasjonene understreker grusomheten og maktesløsheten. Kanskje er det nettopp fordi de er så gode at historien virker så sterkt."

"Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtandes DET FØRSTE BARNET PÅ MÅNEN er en gjennomført bildebok som sitter i tankene lenge. Den kan tolkes på mange måter: som teknisk eventyr, som skummel grøsser, eller som en sår historie om løsrivelse."

"Jeg aner en forfatter som har satt seg fore å lage noe annerledes, nesten trassig guffent, og den funker fint som en påminnelse om at barnebøker kan være ekle. Skikkelig ekle. Anbefales."