Å spise blomster til frokost er en intens leseopplevelse. Teksten suger tak i leseren på en måte som gjør at det er vanskelig å legge fra seg boken. Forfatteren bruker språket slik at det blir en del av de ulike fasene og gjør at stemningene veksler, og viser en sjelden innlevelse i et splittet sinn.
"...livet er en lek, en hvit sky, en rosa kåpe, livet er en liten hånd, et durende fly høyt oppe på himmelen, en tango, en sang, en rytme, livet er ord og ord er av glass og tørre planker, gress, jeg suger på et sitronsukkertøy..."
