I Å slentre plystrende forbi kirkegården møter vi Starla og Eula som legger ut på en lang og dramatisk reise. Når Starla ser hva Eula, som er farged, blir utsatt for forstår hun for første gang hva diskriminering betyr.
Det er 4. juli 1963, den amerikanske nasjonaldagen, og Starla har fått husarrest igjen. Denne gangen fordi hun har knekt nesen på nabolagets plageånd. Det beste Starla vet er imidlertid å se på paradene på nasjonaldagen, og hun greier å snike seg ut. Uheldigvis blir hun oppdaget. Hun får panikk, for nå er hun overbevist om at den strenge farmoren hun bor hos kommer til å gjøre alvor av planene om å sende henne på forbedringsanstalt.
Starla begynner å gå ut av byen, i retning Nashville. Der bor moren som hun ikke har sett siden hun var tre år gammel, da hun reiste av gårde for å bli en berømt sangerinne. Men hvis hun bare kommer seg dit, er hun overbevist om at alt vil bli bra.
En farget kvinne stopper og tilbyr henne skyss, men når Starla oppdager at kvinnen har en hvit baby med seg i bilen, skjønner hun at det er noe som ikke stemmer. I løpet av denne dramatiske reisen kommer både Starlas og Eulas liv til å bli endret for alltid, og det oppstår et helt spesielt vennskap mellom dette umake paret.
