Lise Gundersen er født i Vardø i 1969, og oppvokst i Trondheim. For tiden henger hjemmet hennes etter fortøyningene i Oslo havn og både forfatteren og seilbåten drømmer om å se enda mer av verden utenfor Indre Oslofjord. Hun debuterte i 1997 med diktsamlingen Sprekkvekst.
Foruten å være en lesehest som barn igangsatte hun mindre dramatikkprosjekter på skolen, gjerne med utgangspunkt i historiske hendelser, og trønderske helter som Griffenfeldt og Tordenskiold var alle gjenstand for hennes unge, dramatiske talent. Ellers startet hun mang en roman, de fleste uavsluttede – og kanskje var det like greit.
Etter hvert ble hun en aktiv amatørteaterskuespiller og altmuligperson i teaterlaget BUL-Nidaros, og gjennomførte en ellers standard tilværelse som rastløs og søkende tenåring i en kjedelig forstad utenfor Trondheim. Hun stoppet sin skuespillerkarriere da hun var på topp, etter et år på Romerike folkehøyskole, og har ikke angret siden. I stedet har hun jobbet på scenen som lystekniker/designer både her og der, og da hun gikk lei av det, gjorde hun et lite kvantesprang tilbake til litteraturen, og gjorde unna forfatterstudiet i Bø, litteraturstudier på universitetet og sin første diktsamling (”Sprekkvekst” Aschehoug 1997) i en vellykket og produktiv periode. Etter å ha forsøkt å fullføre en ny diktsamling, studerte hun dramatikk ved skrivekunstakademiet i Hordaland, anmeldte bøker i Morgenbladet og solgte reiseguider på Nomaden reisebokhandel. Alt dette førte til at hun ble rammet av akutt reisetrang, noe som sendte henne ut på en lengre sjøreise for egen kjøl. Før, underveis og etter denne reisa ble hennes første roman, Datter av Elvis (2004), utarbeidet. Den handler (nesten) ikke om seiling.